Fresjeborgens Venner

 

  Jeg hadde ikke hørt om Fresjeborgen før vi fikk i oppgave på skolen å tegne den, forteller Thea Hovdekleiv (11) som går i  6. klasse på Kvelde skole.   
Ved denne utalelsen har ØP og Fresjeborgens Venner  lykkes med å spre opplysning om Fresjeborgen til den yngste generasjonen – og alle foreldrene. Thea er vinneren av tegnekonkurransen som ØP og Fresjeborgens Venner arrangerte for ytterligere å spre opplysning om Fresjeborgen. Hovedpremien var en Whites metallsøker.  
 

 Været har blitt tøffere og likner vel  det voldsomme været  som i september 1653 førte til at Fresjeborgen forsvant ut i Farrisvannet og forsvant. Det hadde vært spennende å skue den store tragedien.

I disse nettsidene vil du finne mye opplysninger om Fresjeborgen, historia rundt den, tragedien da den raste ut i Farrisvannet, århundrer i glemselen for så å bli gjenoppdaget av Fresjeborgens Venner. Du vil finne bilder og opplysninger om funnene vi har gjort og også finne noe om adelens luksusliv på stedet ved Farrisvannet.
I februar 2011 arrangerte Larvik Museum et spennende møte ved tre forskere med stor kunnskap om Fresjeborgen (omtales under). Interessen var stor. Det så vi ved at hele 120 tilhørere var møtt opp
Er det noen som ønsker omvisning på stedet hvor Fresjeborgen lå, er det bare hyggelig om dere tar kontakt med Fresjeborgens Venner på tlf 48070000.
Ved ekstremt lavt vann i Farris kan vi se hvordan fiskedammen (?) ved slippen i Kilen kommer tydelig fram. Den ligger i samme høyde som fiskedammene (?) innerst i Kilen.
   
De tre forskerne som delte av oss med sin store kunnskap, var forskningssjef Petter Molaug ved NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning), førstekonservator ved Drammen Museum Einar Sørensen (han har skrevet en doktoravhandling om middelaldergårder (Adelelns Norske Hus)) og forsker og maritim arkeolog Pål Nymoen ved Norsk Maritimt Museum. Det var overbevisende materiale de hadde å presentere  
Her ser vi forskerne foran et utvalg av arkeologiske funn som Fresjeborgens Venner har gjort i området der Fresjeborgen lå.
Forskningssjef Petter Molaug fortalte om de arkeologiske funnene som vitterlig er gjort ved Jomfruhalvøya. Særdeles spennende var det å se han sammenliknet våre konkrete funn med tilsvarende funn som er gjort andre steder. Samtidig hadde han bilder av tilsvarende hele gjenstander. Tilnærmet alle funnene våre var fra den høyaktuelle perioden fra Fresjeborgen, 15-1600 tallet. Samtidig var noen av funnene av svært eksklusiv karakter som vitnet om at her har høyadelen bodd.
Førstekonservator Einar Sørensen har skrevet doktoravhandling om middelalder gårder (Adelens Norske Hus). Her ser vi bildet og teksten (under) som Østlands Posten bruker i sin omtale av foredraget.
Han viste mange spennende bilder om hvordan tilsvarende bygg var gjort. Her var det mye å glede seg over for. Ikke minst kunne vi se eksempler på hvordan trekonstruksjoner fikk ny fasade med munkestein. Kan dette være noe av forklaringa på de enorme mengder munkestein som er funnet der Fresjeborgen lå.
Under dette bildet skriver ØP : Ikke i tvil: Jeg er ikke i tvil om at gården lå på Jomfruhalvøya ved Farris, konkluderte sjefkonservator Einar Sørensen.
Forsker og maritim arkeolog Pål Nymoen fortalte om dykking og funn i Farris. Han viste spennende undervannbilder. Deriblant også eksempler på Munkestein på bunnen, helt ut til 100 m fra land i det som faglig er påvist som et stort rasområde Jeg velgerå gjenta meg selv: helt ut til 100 m fra land ligger det store mengder munkestein (tegl som er brukt på Fresjeborgen).
Fresjeborgen, hvor lå denne borgen som forsvant en stormfull natt i 1653?
Fresjeborgen lå ved Jomfruhalvøya ! Kulturarv Vestfold (Vestfold fylkeskommune) har bekreftet dette med et opplysningsskilt som forteller at «her lå Fresjeborgen».
  
   
Plakaten ved Fresjeborgen. Klikk på bildet for stort bilde.
…………………………………………………………………………………………………………………………………………….
På bildet ser vi Mille-Marie Treschow kort etter avdukingen av skiltet fra Kulturarv Vestfold. Skiltet stadfester hvor Fresjeborgen på.
Fresjeborgen er jo grunnlaget for både Larvik som by og for hennes firma, Fritzøe konsernet. Fresjeborgens Venner er takknemlige for at hun tok del i denne viktige markeringen.
Ordfører Øyvind Riise Jensen kort før avdukingen. Han understreket i sin tale denne viktige begivenheten i Larviks historie.
Jeg er også er oppvokst med mystikken rundt Fresjeborgen. Nå vet jeg svaret.
Monogrammet på duken tilhører Jernskjegg
Fresjeborgens Venner har vært en helt vesentlig aktør for endelig å ha fått bekreftet at den lå ved Fresjebakken. Det er navnet vi har valgt å kalle stedet «ved det faste fjell» bak Hundeklubbens hytte – ved begynnelsen av Jomfruhalvøya.
1. Muntlige overleveringer i Larvik bekrefter det
2. Mengder av tidsriktige funn på stedet bekrefter det fullt ut
3. Rapporten vedr E18 utbygginga fra Norsk Maritimt Museum ved Pål Nymoen er veldig klar på: sitat » Både skriftelige og arkeologiske kilder tilsier at godset lå på Jomfruhalvøya. De klare sonarindikasjonene på avgrensning av et rasområde viser også at det sannsynligvis finnes deler av herregården Fresje ute i vannet her.» sitat slutt (!)
4. Doktoravhandlinga (!) til sjefskonservator Einar Sørensen ved Drammen museum om norske middelaldergårder (tittel: Adelens norske hus, 1500 – 1660) forteller at det nettopp er på slike lavtliggende steder at de i denne perioden bygde sine gods. Han har også valgt å presentere i sin avhandling en tegning som viser hvordan Fresje kan ha ligget i nettopp dette terrenget.
5. Sjefsforsker ved NIKU, Petter Molaug, har et innlegg i ØP i september 2003: han skriver bla a «… mellom Kilen og Farris fant Fresjeborgens venner i år 2000 store mengder gjenstander, dels murstein, takstein og kleberstein fra bygninger, dels bruksgjenstander som kar av keramikk og glass, spiker og redskaper. Gjenstandene ble undersøkt av spesialister, bl.a. fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning). Spesielt var det at flere av gjenstandene var sjeldne i sin samtid og klart har vært brukt av det øverste sosiale skikt. Og dateringen for disse gjenstandene var slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Dette passet svært godt med Fresjeborgens levetid.» Videre skriver han også «Alle indisier tyder på at Fresjeanlegget lå på det som i dag heter Jomfruhalvøya. Men det endelige beviset er ikke lagt på bordet. Til det trengs det omfattende arkeologiske undersøkelser» Dette er ganske så tungtveiende ord av en seriøs vitenskapsmann. (hele innlegget kan leses under «artikler».)
For å få med deg hvordan historia rundt Fresjeborgen har utviklet seg med Fresjeborgens Venner og grunnlaget for konklusjonene, bør du nå hente en kopp kaffe og lese mer.
Vi som er vokst opp i Larvik med historiene rundt den mystiske Fresjeborgen, har både fått både livskvalitet og spenning i barneåra. Oppe i Farris skulle det en gang i tidenes morgen ha stått en borg som hadde forsvunnet ut i dypet. Det kriblet i blodet ved tanken. I Kilen lå det en gang to forskjellige tømmerstokker som hadde et tau ned mot bunnen. En dag var jeg stor nok til å våge å svømme ned langs tauet. Da kom det mot meg et skremmende, stort, hvit …… Her lå borgen, trodde jeg. Seinere viste det seg at stokken var festet i en hvit båt på bunnen. Nå er stokken borte, men båten ligger der nok, dog uten Fresjeborgen rundt seg. Den ligger i Farris.
Vi hørte spekulasjoner om hvor Fresjeborgen hadde ligget og hva som hadde skjedd og fantasien fikk spillerom. Så kom ungdomstida med andre interesser. Likevel , en kar fra Larvik får aldri lagt Fresjeborgen helt vekk.
Jeg har drevet med metallsøking i mange år og gjorde et søk i skråninga før en kom ut til Roklubbens hytte. Da dukket det opp et tydelig signal og jeg gravde fram en hank, en bronsehank. Litt erfaring har en fått og jeg viste den fram for daværende fylkesarkeolog Anette Holsth Booth. Hun var ikke sikker på datering og tok den med til ei arkeologisamling i Trondheim. Datering ble 1500 – tallet. Kunne det være…..
En dag var vi flere tilskuere på utgravingene ved Kaupang. Det var NN, Per Nyhus og undertegnede. Samtalen kom inn på hvor Fresjeborgen hadde ligget. Dette måtte vi se nærmere på. Vi reiste opp til Hundeklubbens hytte og ble enige om å starte en interesseforening for å finne ut mest mulig om Fresjeborgen. Vi laget et interimstyre og forberedte stiftelsen av Fresjeborgens Venner.
I februar 2000 samlet vi en mengde interesserte på Festiviteten. Det ble livlige diskusjoner om hvor borgen kan ha ligget. Kunnskaper blant folk ble notert og et styre ble valgt. Når kvelden kommer, dør ofte slike møter ut av seg selv. Her hadde vi luksusproblemet at vi måtte avslutte diskusjonene. Kvelden var særdeles vellykket og med kjempestemning. Formann ble Arne Schau, sekretær Nina Grønnerød, kasserer Audun Norin og styremedlemmer ble Per Nyhus, Torstein Christiansen, Marlow Fløtterød og Rolf Bærug. Fresjeborgens Venner var i gang.
Tidligere hadde det vært i gang ei gruppe under navn Prosjekt Fresje. Desverre druknet en dykker under jakt på spor av Fresjeborgen og prosjektet ble avsluttet.
Imidlertid fikk de blant mye annet positivt, også skaffet fram et dybdekart over Farris. Vi ser at i den nedre del av Farris er hele fjordens bunn nærmest å sammenlikne med en rund bolle. Utenfor Fresjebakken ser en at bollen er trykt inn. Dette kan klart leses som at her har det gått et ras. Se nøye på dette kartet.
I juni 1999 arrangerte vi ei historisk vandring i området ved Farris. Ved Festplassen i Bøkeskogen kåsertePer Nyhus om en biskop Jens Nilssøns reiserute til Fresjegodset i 1593. . Ved Trudvang kåserte Gunnar Christie Wasberg om muligheten for at Fresjeborgen kunne ha ligget her. Ved Hundeklubbens hytte hvor det på folkemunne sies at Fresjeborgen skal ha ligget, viste vi fram gjenstandersom kunne ha kommet fra Fresjeborgen, nemlig skjeene som er funnet. Skjea øverst er funnet ved grøfting rundt 1850 i området ved Farris og som nå er på Fritzøehus. Den er velvillig utlånt av Mille Marie Treschow. Skjea er restaurert
Skjea nederst er funnet på Melau i Hedrum og er utlånt av Johan Olav Melau. Denne var delt i to og er også restaurert. Hele arrangementet var svært vellykket og Østlands Posten (ØP) skriver at det var rundt 300 frammøtte. Tydeligvis at Fresjeborgens fenger folks interesse.
Vi traff nye venner i Fresjeborgens Venner. Speiselt gjorde Marlow Fløtterød fra Farriseidet inntrykk. Han var en eldre kar og godt kjent i det lokalhistoriske miljøet i Larvik. Jeg ble bedt inn i hans hule, kjellerrommet i huset. marlow fortalte at han ved den gamle strndkanten vestfor Hundeklubbens hytte hadde funnet en rar gjenstand. Han viste meg noe som fikk hårene til å reise seg på armene mine. Det varen buet teglstein med svart glasur. Uten å ha greie på det, skjønte jeg umiddelbart at dette var ekslusivt. Denne er også datert til 1500 tallet.
For å supplere så er det i seinere tid gjort noe arbeid på Slottsfjellet i Tønsberg. Ved graving er det funnet en tilnærmet identisk stein som den Marlow hadde funnet ved bredden av Farris.
Vi fikk fylkesarkeolog Anette Holsth Booth på banen igjen. Hun godkjente ei sjakting med gravemaskin i Fresjebakken (som vi valgt å kalle området ved «det faste fjell» ). Firma Arne Olav Lund sponset oss med gravemaskin og vi var i gang.
Dagen vi møttes ved Fresjebakken, gravemaskinen, fylkesarkeolog og Fresjeborgens Venner med metallsøker, ble spesiell.
Gravemaskinen fikk karret seg opp i lia og begynte å dra av masser. Metallsøkeren ble brukt over massene. Etter rundt 20 cm dukket det opp leire. Slik ble det hele veien ned til sletta. Det dukket ikke opp bygningsfundamenter, men masser av teglstein som i ettertid er datert til 14-1500 tallet. Metallsøkeren gjorde jobben sin. Det dukket opp mynter fra 1500 tallet, flere stykker. Mynter er jo lette å datere.
Fylkearkeologen mente at vi likevel ikke var på rett sted og Fresjeborgens Venner fikk lov til å søke videre på egenhånd – og det gjorde vi.
  
Vi samlet oss og gikk gjennom løsmassene i beste dugnadsstil, og tro meg- vi gikk nøye til verks. Alt ble snudd på og vi gjorde massevis av funn. Det dukket fortsatt opp mynter. Vi fant keramikk og små glassbiter – og livet var deilig. Det ble planlagt flere dugnadsdager og vi jobbet oss sakte gjennom massene.
ØP var stadig til stede og formidlet videre til hele Larvik.
  
Det dukket opp fint tilskjærte steiner, profilert kleberstein med not og fjær, runde teglstein med sort glassur hele veien rundt. Per Nyhus og Arne Schau samlet funnene og reiste inn til NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Her hadde vi avtale med sjefen selv, Petter Molaug og forsker Håkon Christie. Vi la våre funn utover gulvet og de lærde dukket etter hvert opp. De ble stående uten å si et ord, øynene fløy over gjenstandene, de kikket på hverandre og tilbake på funna. Fortsatt var ikke et ord sagt dem i mellom.
Så kom det uten at jeg i dag kan sitere orda nøyaktig – gjenstandene var svært eksklusive og var helt tidsriktige for Fresjeborgen. De var så ekslusive at de omtrent ikke fantes i kirker. Dere har funnet mer enn tilstrekkelig til å dokumentere hvor Fresjeborgen har ligget.
Jeg tror det var en spesiell opplevelse for alle som var til stede. Vi ble tatt imot på en fantastisk måte og dette var gode nyheter å ta med seg. Snakker om inspirasjon til videre arbeide.
  
Vi reiste opprømte tilbake til Larvik og Fresjebakken. Det var moro formidle hva ekspertene i Oslo kunne fortelle om det vi hadde funnet.
Søndag 22. oktober 2000 var igjen en gjeng oppe ved gravefeltet på Fresjebakken. Vi måtte undersøke mer. Metallsøkeren, en Whites XLT, var med. Nina Grønnerød gikk med søkeren og fikk et godt signal. Jeg gravde det opp – en spiker. Nei, nei – det er et bedre signal, sier hun. Vi gravde igjen – og da dukket den opp. Ei flottende skje i sølv, med gulldetaljer.
Det er lov å skjelve litt. Per holdt på å grave litt lenger bort. Tro det eller ei- den karen kan akselerere. Han kom som ei kule og så dette vidunderet dukke opp av bakken. Ryktet spredte seg raskt i byen og mange mennesker kom for å se denne godbiten. Skjea var uten bruddskader og litt av en sensasjon. Det var den første skjea som var funnet i området på 150 år.
Dette var nok vårt til da «beste funn» om vi kan kalle den det. Denne flotte skjea er i ettertid datert til ca 1540, sannsynligvis produsert i Sverige og er Vestfolds eldste kjente sølvskje. Snakker vi om å ha vind i seilene?
Dokumentasjon på skjea og dateringa finner du under sidene som kalles «Dokumentasjoner.»
  
Nå hadde vi vel funnet alt som var ønskelig å finne? Men vi fortsatte og stadig dukket det opp små keramikk og glassbiter. Jeg glemmer ikke hvordan Petter Molaug (NIUKU), Gro Stahlsberg ved Larvik Museum og jeg satt i kjelleren på museet og gikk gjennom funnene vi hadde gjort. Fagmannen sorterte og absolutt størstedelen av det vi hadde funnet ble datert til 15-1600 tallet, helt tidsriktig for Fresjeborgen. De mer moderne innslaga blant gjenstandene var helt typisk for normal aktivitet. Områder er jo fortsatt i bruk i våre dager.  
Et av måla med å stifte Fresjeborgens Venner var å formidle kunnskap rundt til Larviks befolkning, og gjerne videre. Per Nyhus er jo en kapasitet på kunnskaper om larviks historie. Han laget et lysbildeforedrag. Sammen med vekselvis Rolf Bærug og Arne Schau reiste han rundt og holdt kåserier om Fresjeborgens historie og hva vi som interessegruppe har oppnådd å samle av informasjon og funn. Dette ble svært populært og budskapet ble spredt på en fortreffelig måte.  
Petter Molaug ved NIKU var så hyggelig at han tok veien til oss en kvelding. Han holdt foredrag om «livet på 1500-tallet». Vi dro kjensel på mange av gjenstandene han viste fra 1500 tallet, keramikkskår, glas sog forskjellige varianter av teglstein.  
Medlemmene i Fresjeborgens Venner ble stadig økt ettersom vi holdt foredrag rundt om. Vi fikk en godtgjørelse som ble brukt til videre undersøkerlser til historiske fakta rundt Fresjeborgen. kr 20 000 ble brukt til undersøkelser på et museum i Nederland av en lokal historiker, Margreet Tholen i 2002.. Det dukket vel ikke opp noe spesielt, men vi fikk en fyldig rapport fra arbeidet som ble gjort.
Medlemsinntekten ble jo grunnlaget for å kunne utvide søking etter informasjon. Etter som foredragene ble holdt, økte stadig medlemmtallet. Medlemmet som bodde lengt borte var faktisk helt i Aserbadsjan.
  
I januar 2000 ble det arrangert et møte på Hospitalet
Fresjeborgen og Fritzøes historie på TV Vestfold: I november 2010 var det innslag om Fresjeborgen og Fritzøes historie på TV Vestfold. Her er linken til programmet