Funn

Alle funnene som er gjort i området rundt Fresjebakken, har vært med på å overbevise arkeologer og historikere. Funnmengden er stor og består av til dels svært sjeldne detaljer og er helt tidsriktig for da Fresjeborgen eksisterte. Den er antakelig påbegynt rundt 1540 og forsvant som kjent brått i 1653.

Bildene under viser til funn som er gjort ved Fresjebakken, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen de ble funnet. Alle funnene er levert Larvik Museum eller Myntkabinettet.

Denne skjea er antagelig det første kjente funnet fra Fresjeborgen. Det er gjort i området ca 1850. Da ble denne skjea funnet ved grøfting i området og i dag befinner den seg på Fritzøehus. Skjea er restaurert, men forteller så absolutt noe om det ekslusive livet på Fresjeborgen. Mille Marie Treschow har velvillig lånt den ut til Fresjeborgens Venner for fotografering og presentasjon.
ReidarMichelsen og hans sønn Petter Michelsen undersøkte strandlinja ved Fresjebakken rundt 1950. De fant flere teglbiter med svart glassur på i tillegg til keramikkbiter. Bilde kommer seinere.
Marlow Fløtterød gjorde også flotte funn ved denne stranda. Han fant blant andre ting denne gedigne teglsteinen, buet og med sort glassur.

Det var den første gjenstanden som for min del fikk meg til å sveve. Denne var så eksklusiv at den måtte stamme fra Fresjeborgen. Det er i ettertid bekreftet av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Liknende stein med glassur er i ettertid funnet på Slottsfjellet ved Tønsberg.  Steinen er rundt 20  cm lang

Mer tegl ble funnet under utgravingene etter hvert. De er av samme samme eksklusive type.
Noe av det virkelige ekslusive var også flott tilskjærte sandsteiner, med forskjellige profiler og også not og fjær.  

Den minste lille biten midt på bildet har helt spesielle profiler.

Da vi finleitet gjennom løsmassene er sjaktinga med gravemaskinen, dukket det hele tida opp små biter av både glass og keramikk.

Dette er en av glassbitene.

 

Her ser vi en av keramikkbitene.
Passglass – hva kan det være?

Blant funnene dukket også opp noen skjøre, tynne glassbiter med striper i. På foredragene vi holdt, valgte jeg å kalle den ene glassbiten for en pupp liknende gjenstand. Se det buede bildet til høyre.

Blant de skjøre bitene dukket det også opp

biter av glass med uthevde striper på. Se bildet til venstre.

 

Ved en tilfeldighet kom vi over et bilde av et passglass. Det er egentlig verdens første drikkeglass for engangsbruk. De skjenket seg i disse glassene og fikk vin (?) fylt opp i glasset til disse stripene. Når de hadde drukket ut, hev de rett og slett glasset over skulderen og bak seg. Dermed finnes det omtrent ingen hele å finne av disse glassene. Tilsvarende glass limt sammen vil se omtrent ut som bildet til høyre:

PS: passglass selges som suovenir i Nidarosdomen. På sprøsmål om de visste hvordan de hadde blitt brukt, var svaret negativt. Da var det greit å gi dem et lite lynkurs.

 

Mynter er alltid spennende å finne. En ting erat de er  relativt enkle å datere. men samtidig forteller de om stor aktivitet på stedet. Myntene vi fant rundt  Fresjebakken, var jo relativt enkle å sette dato på. Noen var i god kvalitet, men 2-3 mynter var så forvitret at de ikke lot seg datere.

Bildet til høyre er en regnepenge. Sitat fra mail fra Anette Kristoffersen ved Myntkabinettet: «Bildet kom fram i god kvalitet og det ser ut som omskriften er Rechen Pfening nuren. I så fall er det en regnepenge fra Nurnberg. men for en datering trenger jeg å se adversen også. Dette reversmotivet ble ofte sett på regnepenger, og ved en rask titt i litteraturen forekommer  motivet både på 1500 og 1600-tallet». Sitat slutt.

 

Alle myntene er innlevert Myntkabinettet. Myntene som ble funnet er:

1 Leurang 3.  (16-1700)

1 dansk skilling kristian 4. (1595)

2 stk skilling uten årstall. Myntmesterer Baltasar Kegel fra Rostock  (1550 – 1562)

3 stk mynter i dårlig stand

2 stk jetong  (16-1700)

1 stk jetong (1589) Myntmester er Hans Klavikel i Nurnberg

Alle disse er innlevert Myntkabinettet og vurdert av Kolbjørn Skaare.

En jetong kan brukes til flere ting. En bruk er som spillebrikke. En annen er som regnepenge. Men visstnok kan noen brukes feks som adgangbetaling til bordeller. Den ene jetongen vi fant, avbilder tre jomfruer og var i god stand.Vi har valgt å ha denne som en form for logo. Se bildet til høyre.

 

På stedet fant vi også ei vareplombe. Den kan feks brukes som vedheng  på en tøyrull for å bekrefte ektheten og kvaliteten på tøyet. Den ble fotografert og bildet sendt til en bekjent i Moss, Erik Rønning Johansen. Han brukte ikke lang tid på å spore den opp i litteraturen.

Denne vareplomben var også fra 1500- tallet ( i bruk fra 1500 – 1630) og kom fra Augsburg i Tyskland. Her har vi ennå et eksempel på funnene rundt Fresjebakken er helt tidsriktige for Fresjeborgen.

Tegningen ved siden av fotoet viser hvordan vareplomben ser ut.

Denne hanken i bronse er jo en del av starten på Fresjeborgens Venner. Jeg gikk i skråninga ved Fresjebakken med metallsøkeren (Whites XLT) og fant denne hanken.

 

Daværende Fylkearkeolog Anette Holsth Booth tok den med til et arkeolog seminar i Trondheim. Her ble den datert til å være fra 1500- tallet. Jeg behøver vel ikke si at det kriblet mye da denne bekreftelsen kom.

Noe av det mest iøyenfallende vi fant, var enorme mengder med teglstein. Dimensjonene og den grove kvaliteten er identifisert som munkestein og helt tidsriktig for Fresjeborgen. Disse steinene er tidligere funnet under røttene på gamle eiker, i massene vi sjaktet med gravemaskin i skråninga, en meter ned i bakken på sletta ved Hundeklubben, i strandkanten mot Farris og på dypt vann (17m) ute i Farris, (fotografert av Pål Nymoen ved Norsk Maritimt Museum og er i rapporten fra utbygginga av E18). Ingen skal føle seg i tvil om hvor Fresjeborgen har ligget.
Denne blyspissen er funnet på sletta overfor raskanten ved Fresjebakken. Hvem som har funnet den, vites ikke. Den lå på en stein og er sannsynligvis funnet med metallsøker av personer vi ikke kjenner til. Blyspissen er heller ikke innlevert ennå og derfor vet vi ikke hva den kan være, eller alderen for den saks skyld.

Denne blyspissen er 6-7 cm lang

Denne «spenna» er heller ikke identifisert etter det jeg vet?
Her er en liten samling av småting. Vi ser bla a ei rytterspore nederst til høyre (på bildet til høyre)..

 

Det er jo gjort masse småfunn rundt Fresjebakken, inkludert en masse jernsaker. Petter Molaug (NIKU), Gro Stahlsberg (Larvik Museum) og Arne Schau satt i kjelleren på Larvik Museum. Petter Molaug som ekspert på midellaldersaker, gikk gjennom ei stor kasse med funn. Det var imponerende å se hvordan han kjente igjen og daterte det aller meste av gjenstandene. Det var innslag av moderne saker, men skulle bare mangle. Stedet er jo brukt opp til våre dager. Men det var en rik opplevelse å se hva salgs kunnskaper den karen har.

Dette var en rik og sppenede opplevelse. selvfølgelig var det også spennende med den enorme funnmengden fra 15-1600 tallet.

Tross en mengde flotte funn, sitter vi vel igjen med sølvskjea fra Fresjeborgen som vårt flotteste funn.

 

Vi var en gjeng som gikk gjennom massene ved Fresjebakken. Nina Grønnerød brukte metallsøkeren og fikk signalet som fant skjea. Det ble oppstandelse. Dette lå jo langt utenfor våre villeste ønsker om hva vi kunne finne. Jungeltelegrafen gikk og folk kom opp fra byen for å se dette klenodiet.

 

Skjea ble etter hvert gitt til Larvik Museum som gave fra Fresjeborgens Venner. Den er datert ca 1550 og er Vestfolds eldste sølvskje (se bekreftelse under «Dokumentasjoner»).

For å drive videre etter opplysninger rundt Fresjeborgen, valgte vi å lage kopier av skjea. Den ble først produsert i sølv med gullbelegg over hele handtaket og skjebladet. Etter det ble vi oppmerksom på at det antakelig  bare var krona (skjea er ei krone- skje) som var gullbelagt. Derfor ble skjea produsert for salg i sølv med gullbelagt krone: Mange i Larvik sikret seg kopien av dette unike funnet.